Det er et morsomt band-navn egentlig, det der.
Og jeg har funnet ut at jeg egentlig liker musikken, selv om jeg har en overhengende tendens til å til tider synes den er litt kjedelig. Jeg vet ikke helt hva det er med den som gjør den kjedelig, men jeg tror det er fordi de har så "sterkt" lydbilde.. Og vokalen er ikke helt til å ta feil av. Så om man ikke hører ordentlig etter, så blir det litt "veggete" lyd, og man mister følelsen av at det er individuelle musikkstykker som kommer på rad og rekke. Jeg oppfatter det i alle fall gjerne som en slik endeløs strøm av musikk, som ligner veldig mye på hverandre. Men, for all del, flott musikk. Jeg må bare konsentrere meg for å gidde å høre/like det ordentlig.
Jeg hører på det nå da, og storkoser meg. Det må nevnes at det er flott musikk, når jeg har overskuddet til å ta meg sammen og høre på. :)
Jeg har forresten fått høre at barn lærer å like musikk allerede på dette stadiet i graviditeten, så fra nå av skal det synges til, og så må det høre på all den forferdelige musikken jeg liker, slik at h*n vokser opp og blir glad i "riktig" musikk. Hihi. Manipulatøren Katrine.
Et band jeg kommer på med jevne mellomrom er forresten Squirrel Nut Zippers. Det er et utrolig morsomt band for de som liker musikk som er litt.. "Balkan-inspirert" eller hva man kan si. Og i motsetning til hva mange tror, så har jeg det ikke fra Kaizers, de bare hadde det i seg, og var medvirkende til at jeg falt for musikken deres da førsteplata kom. (De to senere platene har jeg ikke likt så godt, det eneste som har holdt interessen oppe er liveshowene deres, for det er stadig morsomt! Dessuten er det et utrolig fascinerende fanmiljø. Ikke så organisert som turbojugend, liksom, men ganske håndfast og trofast..)
Men, tilbake til SNP - de er flinke. Jeg aner i bunn og grunn fint lite om dem. Jeg tror de er amerikanske, og jeg tror de har blitt lurt av platebransjen tidlig i karrieren deres. Og der stopper det egentlig. Det er utrolig flotte sanger de lager, og noe av det virker rett og slett absurd og merkelig..
Den sangen jeg fallt for første gang var Ghost of Stephen Foster. Den er rett og slett bare artig å høre på. Mannen høres rimelig syk ut til tider. Og ingenting slår sitatet:
"Ships were made for sinking
Whiskey made for drinking
If we were made of cellophane we'd all get stinking drunk much faster"
Og dere MÅ bare se musikkvideoen!
Er det rart jeg stadig digger den? Åtte år etter jeg først hørte den klarer den fortsatt å sette meg i festlig humør. Kanskje mer enn før også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar