Strikkegreier, igjen

Jaja. Det er ikke SÅ lurt å feste tråder med ei hårspenne, så det tok ikke så lang tid før noen av sømmene på førviste genser gikk opp og skapte sure miner hos både mor og barn. Og så fikk gensern ligge litt og godgjøre seg på en stol midt i stua. Ja, ganske lenge. Før jeg endelig tok meg sammen og kjøpte nye nåler sånn at jeg kunne remonterer den – ordentlig. I samme omgang rekka jeg opp den røde kragen og strikka den på nytt – slik som planen var. Bestemte meg for å holde den i helgrønt. Så nå ser den sånn ut:

Jeg vet rett nok ikke om den passer, for til tross for stor begeistring for mors nye giv på prosjektet i går kveld (rett før leggetid for mini).. Så var begeistringen ikke like stor for å være prøvekanin i dag tidlig. Så den er ennå uprøvd, og jeg er veldig spent på om min “Jeg strikker da en omgang til på denne kragen her!”-holdning var en god eller dårlig idé. Umiddelbart er den mye større og mer tettsittende enn den første, jo.

Når jeg har testa den på ungen tror jeg at jeg er nødt til å poste bilder av det også. Varm er den i hvert fall. Så tror den blir fin til våren. (Akkurat nå går det jo mest i vinterdress, og så varmt barn som hun er, så er det ikke nødvendig med tykk genser under!)

Og siden jeg likevel var i gang med nåla, så gikk jeg jo videre i ventebunken, og festa tråder i annet jeg har hatt liggende. Feks denne vesten, som er en julegave til en liten gutt. Strikka i 100% akryl, så håper ikke han blir alt for svett! Og så med grønne skilpaddeknapper i. Veldig søte. Syntes den trengte noe med litt farge på, når nå resten av vesten var så svart.

Da jeg lette etter noe innpakningspapir fant jeg et skjerf jeg har strikka en gang før – av samme garn som vesten. Så det kommer med i pakken, bestemte jeg meg for. Ikke at smågutter bruker så mye skjerf, men nå får han nå prøve seg på det også – om han vil!

 

Det siste jeg viser bilder av er det du aner under vesten. Et pompong-skjerf.. Eller pongpong? Eller ponpon? Eller hva?! Uansett – boblete – og veldig rart å strikke. Men tok null tid, og var veldig gøy – for det ble jo ca 10cm langt på tre omganger – så man følte seg skikkelig effektivt. Dette skjerfet er gaven til mamman til gutten som får vesten. Jeg håper de blir glade for det.