Vi har begge gått og irritert oss forholdsvis lenge over to små ting.
- Kjøleskapet vårt var en utstillingsmodell med en bule på billigsalg. Da vi hadde hatt det i noen uker kom vi på at det manglet "fotpanel". Det så sånn ut:
- Oppvaskmaskina vår stod fint på gulvet, men nådde liksom ikke helt opp til benkeplata.. 5cm med herlig innsyn til toppen av en oppvaskmaskin og undersiden av en benkeplate.
Det skal sies at man blir vant med det altså! Men det irriterer meg en del.
Rasmus hadde så bestemt seg for at han gjerne ville fikse det. Så han stakk bort på Punkt1 (kjeden vi kjøpte kjøleskapet i i sin tid) og kjøpte en plastikkrist som han monterte i hullet. Det så helt greit ut. Dessuten bestilte han det berømte fotpanelet. Så nå ser kjøleskapet slik ut:
Alt fryd og gammen så langt!!
Men, så skulle svigermor få seg en oppvaskmaskin i bursdagsgave fra familien. Spleiselag fra oss alle. Og i jakten etter en oppvaskmaskin som kunne passe under svigers 70tallsbenker fant Rasmus ut at oppvaskmaskiner jaggu meg kan innstilles i høyden! Så da leste vi bruksanvisningen fra ende til annen, og på aller aller siste side stod det hvordan vi gjorde det. Så 1år etter har oppvaskmaskinen endelig kommet seg opp til benken! Ble det ikke nydelig?!
Og maten ble veldig god altså! Lammefrikadeller med rotfat og tomatsalat.
Alt i alt, litt som å få et nytt (fett?) kjøkken! Og mye enklere å sette inn i oppvaskmaskina når den ikke er så langt nede!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar