Livet ender, ikke

Livets kretsløp - fra jord til jord.  Ingeborg bet seg merke i disse ordene da vi var i begravelse.  At Besten skulle bli til jord.  Det var håndgripelig for henne.  Da vi leste boka Farvel, Rune nå for noen dager siden - bare uker etter at vi var i begravelse, begynte hun å gråte da vi leste om Sara som kom på kirkegården og satte blomster på grava til Rune.  Også sa hun noe underfundig da hun, ved andre gjennomlesning (rett etter) ikke klarte å se for seg Besten når hun knep øynene sammen: Det gjør ingenting, for vi er litt Besten vi to. 
Og det er jo helt sant. Jeg er nok litt mer Besten enn henne - men likefullt. Vi er litt av Besten. Så selv om hans liv ikke er mer i form av ham, lever mye av ham videre, i oss - og mange andre.