Dette er til Hilde

  Ungen har hatt bursdag. Og en dag, da vi kom hjem fra barnehagen .. tror det var dagen etter selve dagen, så var det en pakke i posten. Fin pakke. Tror helt klart det var ugler på til/fra kortet, og jeg fikk vite av ungen – at ugler ikke er farlige. Ugler spiser ikke mennesker. (Men hun er redd for ugler altså, det var mest tøffesegsnakk.)

  Med litt hjelp fikk hun båndet av – og kunne skuffet konstatere at det ikke var tape på gava. Ikke at det gjorde noe – da hun fant ut at det da faktisk var litt enklere å åpne opp alt i hop! Hurra! Hva ER det inni her?! Snurre snurre snurre. “Der er masser af papir, Mamma..” . Må jo gi henne rett i det.

Det viser seg at det er bøker. En til å lese i, og en til å tegne i. Ungen er litt usikker på hva hun skal gjøre med dem – og foreslår at hun skal se TV i stedet for. (Jadda, kulturløs!)

Jeg foreslår at vi tar en kjøpesmoothie og setter oss ved spisebordet og tegner litt. Etter litt prøving – og det hun selv mener er feiling ender det med at jeg får vite hvilke farger jeg skal bruke til å fargelegge ei ugle. Det er bra samarbeid (jeg liker å fargelegge).  Med tiden er hun blitt mer modig, og tør godt å fargelegge selv – selv om det ikke blir perfekt.

Tusen takk for deilig gave! Særlig mamman syntes den var go’ – for jeg har hatt et forhold til Ruffen, hele mitt liv! Men ungen er også fornøyd – både med farging (som fikk seg et oppsving med den boka + fargeblyantene hun fikk av bestefar/besta noen uker før) .. og den ALT for lange boka – som hun velger de kveldene hun ikke vil sove, men drøye den lengst mulig. Utspekulert!