Litt tidligere i kveld kom det noen koselige små tordenbrak også. Det liker jeg, selvfølgelig. Ingenting får meg til å skinne som en ordentlig regnværskveld, når jeg får være inne, sammen med kjæresten min som baker kaker og generelt bare er verdens beste!
I dag har vi jo begge to vært hjemme, av forskjellige årsaker. Blant annet har det kommet pakker i posten, en murer på besøk, og egentlig skulle det komme en tømrer også. Dessuten skal vi lage klar til 17.mai-festen vi skal ha i morgen. Vi har kun kjøpt en kasse øl. Stakkar Rasmus .. Han ville egentlig kjøpe mange flere. Men, for det første:
- det er 17.mai, og jeg har aldri drukket meg full 17.mai, og det har stort sett ingen andre jeg kjenner heller hatt tradisjon for å gjøre (16. mai, vær så god!)
- det er fest som skal bestå av pølser, is, brus og godteri og kaker! Skal ikke være annerledes i Danmark enn i Norge. Vi mangler egentlig en loddtrekning. Men det får vi se på til i morgen. Hihi.
- Jeg blir trøtt og lei av besøk når klokka er 23 om kvelden. Om folk er fulle og ufølsomme er det der med "unnskyld, jeg vil gjerne dere skal gå hjem nå", ganske vanskelig å få til.
- Det er ikke stas å være på fyllefest i sitt eget hus, når man ikke kan være full selv.
Men, det kommer til å bli fint! :)
Jeg gleder meg. Det kommer til og med to stykker Anne, som jeg ikke har sett på år og dag, dessverre. Gleder meg til å se dem igjen! Tror det blir ganske hyggelig, ja!!
Av sånne kjedelige nyheter:
Jeg var til legen i går. Det var den fantastiske Rasmus som dro meg med.. Jeg klarer jo ikke helt å ta meg sammen til slike ting alltid. Er det bare litt plagsomt - så går det jo sikkert over. Men nok var nok, Rasmus tok saken i egne hender,
bestilte tid og kjørte meg til legen. Tusen takk, Rasmus!
For, urinprøven jeg tok med viste spor av blod, og dyrkningen var positiv for urinveisinfeksjon, så her ble det enda en penicillin-kur på meg, ja! Argh, jeg er lei av det her. Men jeg satser på at den her tar knekken på det hele. Det skal være fire piller pr dag, i fire dager. Det er ikke lite, synes jeg. Sist tok jeg to piller pr dag i sju dager. Det hjalp litt på problemet, men tydeligvis ikke nok.
Og så fikk jeg resept på medisin mot underlivssopp, også. Ikke uvanlig at det plager gravide, og særlig ikke uvanlig at det plager gravide som har gjennomgått penicillinkurer mot uvi.. Så, jeg er visst ekstra risikosone. Ikke det, jeg er ganske sikker på at det er det jeg har, men jeg reagerer litt på at jeg bare fikk reseptbelagt soppmiddel, uten at han en gang titta meg mellom beina. Hehe. Han er kanskje litt flau han der legen. (Men veldig hyggelig, spurte ivrig til leilighet og oppussing og barneforberedelser. Og han tok seg også tid til å spørre hvordan bekkenet har det, hvordan det går med det ene og det andre, osv. Alt i alt er jeg egentlig fornøyd, jeg håper bare inderlig at det er sopp, og at det går over med den kuren jeg har fått nå, om ikke blir jeg litt irritert.. Den varer tross alt i 15 dager, og SÅ vanskelig er det heller ikke å titte ei gravid dame mellom beina!)
Verdens beste Rasmus:
Der er han, verdens beste Rasmus.I dag viste han seg atter en gang fra sin beste side! Jeg har jo nemlig hatt et visst behov for å kjøpe meg en ny badedrakt. For det første tåler egentlig ikke badedrakten min klor. Jeg aner ikke hvorfor de lager badedrakter - som ikke tåler klor, men det gjør de visst.. Og så er den 10 år gammel eller så. Og jeg begynner å få et visst magemål også.
Her en dag fant jeg en butikk som solgte ventetøy - blant annet badedrakter. Jeg skrev ikke ned adressen, men noterte meg bak øret at den skulle jeg altså innom i nærmeste fremtid. Jeg elsker å bade! Så, siden vi begge var hjemme og alt mulig, i dag, øynet jeg sjansen til å få med meg en sjåfør/guide.. så jeg spurte Rasmus om han husket adressen til butikken. Han gjorde faktisk det.. Men et minutt etterpå så han på meg med et oppgitt blikk og sa: Du er altså utrolig irriterende noen ganger.
Det viser seg, at han har, i all hemmelighet, planlagt å kjøpe badedrakt til meg, han! Han har bare ikke klart det ennå. Mandag hadde han ikke hatt med seg adressen, så han hadde lett etter butikken, men ikke funnet den da han sykla til universitet. Og tirsdag hadde han ikke hatt tid til å stikke innom før han skulle til uni (siden han måtte følge meg til legen først, snillingen), og han dro hjem for sent til å nå butikkens åpningstider. Og så var det i dag, da.. Da jeg ødela alle planer om en overraskelse, ved å gi uttrykk for at jeg gjerne ville kjøpe den selv, snart.
Søte snille Rasmus! Han har ikke en gang en anledning å gi den i. Han hadde visst lurt litt på bursdagsgave, men hadde kommet frem til at det var litt for lenge til, tross alt. Så det hadde visst bare blitt overraskelse! Han er jo bare kjempesnill da. Alle burde ha en Rasmus!
Det hører til historien, at butikken visstnok har stengt på onsdager, så vi kunne ikke dra og kjøpe en sånn nå. Og i morgen er det i alle fall stengt. Så, det blir kanskje lørdag, eller så får det bli neste uke. (Når jeg tenker meg om skal vi vel til Falster i weekenden, så det blir nok til neste uke!)
Poenget er i alle fall: Jeg har verdens beste, snilleste, og mest fantastiske mann. Han er bunnløst god, og .. jeg er UTROLIG glad for ham.
Heelt til sist:
Hei mamma..
Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg ut, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.
. Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er gla for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...
men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,
men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.
Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden.. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min syld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.
Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gåter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det viss jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!! Vi har mye å se frem til du og jeg, mamma...
Hilsen lille meg i magen
Jeg synes den der var søt. Og egentlig var det den (ved siden av fantastiske mannen selv også, da), som inspirerte meg til å skrive en post, som nesten utelukkende skulle bestå av lovord om Rasmus. For han er verdens beste kjæreste, samboer, kakebaker, kommende ektemann og støtte gjennom tunge tider. Jeg elsker ham, og han kommer til å bli en fantastisk god far! Jeg nyter hver dag sammen med ham!
Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg ut, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.
. Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er gla for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...
men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,
men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.
Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden.. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min syld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.
Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gåter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det viss jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!! Vi har mye å se frem til du og jeg, mamma...
Hilsen lille meg i magen
Jeg synes den der var søt. Og egentlig var det den (ved siden av fantastiske mannen selv også, da), som inspirerte meg til å skrive en post, som nesten utelukkende skulle bestå av lovord om Rasmus. For han er verdens beste kjæreste, samboer, kakebaker, kommende ektemann og støtte gjennom tunge tider. Jeg elsker ham, og han kommer til å bli en fantastisk god far! Jeg nyter hver dag sammen med ham!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar